Historikk
|
 Første gang Melbu nevnes i skrift er i Håkon Håkonsons saga, som refererer til hendelser på 1200 tallet. Allerede den gang var dette en storgård, og det er årsaken til at dagens hovedgård på Melbu ligger på en av de største gårdshaugene i Nord-Norge. I mange hundre år har lag på lag etter bosetninga bygd seg opp. Helt fram til slutten av 1920-årene var hovedgården sentrum i utviklinga av Melbu, og det var den siste patriarken på gården som la grunnen for dagens tettsted. Christian Frederiksen gjorde det gamle tradisjonelle handelsstedet om til et moderne industristed - ja, til et av de ledende i landsdelen.
I dag er det lite igjen av Frederiksens bedrifter, men fremdeles er industrien viktig på stedet - med Melbu Fiskeindustri og Melbu Verft som sentrale arbeidsplasser for de omlag 2500 innbyggerne. Melbu er også skolesentrum med videregående skoletilbud bl.a innenfor handverks- og mekaniske fag. De siste par tiårene av 1900-tallet gjorde Melbu seg bemerket nasjonalt med ei spenstig satsing på kultur. Kulturfestivalen "Sommer-Melbu" og "Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap" er viktige stikkord. Dessuten har stedet to større museer, Vesterålsmuseet og Norsk Fiskeindustrimuseum, samt Norges eneste nordlandsjekt under seil - den rekonstruerte jekta "Brødrene".
Kongsgården i eventyret er oftest beskrevet som en staselig bondegård og kongen som en storbonde. Melbu Hovedgård var som en slik eventyrgård. Eieren bar til og med tittelen "nesskonge" på folkemunne og var både storbonde og handelsmann. Ved slutten av 1800-tallet ble Melbo Hovedgård sentrum for et av Nord-Norges mest fantastiske industrieventyr. Melbo Hovedgård opphørte som bolig for nesskongefamilen ca. 1900. Bygningene hadde da flere ulike funksjoner inntil de midt på 1970-tallet ble overtatt til museumsformål.
|
Klikk her for å lese
